“Flyt og flyktighet”- en studie av det umiddelbare.
Den russiske filmskaperen Andrej Tarkovskij sa en gang at han var glad i haiku- dikt fordi et haiku er en unik måte å løsrive og fiksere et øyeblikk som er på vei til å forsvinne inn i evigheten. Dimensjonen mellom drøm og tilstedeværelse åpner et rom for det umiddelbare.
I dette prosjektet har jeg jobbet med en serie malerier der jeg utforsker følelser av flyktighet. Jeg bruker landskapsmaleriets former og tradisjoner og tilfører det stiler og teknikker fra ulike epoker og kulturer. Jeg er inspirert av japansk kunst skapt av ukiyo-e kunstnerne i edo-perioden 1603 – 1868.
Ukiyo-e kunstnere jobbet med øyeblikkets stemninger i hverdagen og prøvde å gripe naturens varsomme flyktighet, sanselig nærhet i et vindpust eller i spirene som bryter seg gjennom snøen.
Gledene naturen gir oss er en del av vår måte å leve og være tilstede i verden på. Økologiske endringer er energier og livskraft i bevegelse. Levende materiale forvitrer og smuldrer opp uten at vi vet hva som kommer. Naturen gjøres om til et sted hvor mennesker former sine relasjoner og sanser inn det uforutsigbare.
En annen inspirasjonskilde for meg er den tyske poeten Georg Trakl. Han ble regnet for å være en maler i sin diktning, og bruker en palett med glødende farger fra middelalderens malerier i sin poesi.
Trakl lagde et skriftspråk som hadde en utpreget personlig stil, og brukte fargesymbolikk for å formulere sine indre sterke følelser. Grønn-fargen var uttrykk for ambivalens, og handlet både om forråtnelse og fornyelse. Skogens tjern kan være dekket av det grønne som et kvelende teppe for fisken. Det grønne kan også være spirende, nytt liv. Hvitt trenger heller ikke bare å være renhetens farge. Mennesker kan dø av vanvidd og av de trange moralske krav som kan sies å være renhetens pris.